– Åpnet for at vi kunne bruke flinke fagfolk i nærmiljøet

«Europa» er Brwa Vahabpour sin spillefilmdebut og den første filmen Renée Hansen Mlodyszewski produserer alene. Med midlene fra Oslo Filmfond var det ikke lenger like stort behov for insentiver og finansiering fra eksterne land, og duoen kunne filme og bruke dyktige fagfolk i nærmiljøet. 

– Tilskuddet fra Oslo filmfond var tilsvarende støtten vi hadde estimert å få gjennom en potensielle co-produsent. På et lavbudsjettprosjekt som dette, er økonomien svært sårbart, og all finansiering vil vi med fordel få best uttelling på, om vi kan bruke dem på filmen, forteller Renée Hansen Mlodyszewski, produsent for spillefilmen «Europa».

Med støtte fra Oslo Filmfond kunne de bruke mer av pengene på å understøtte den kunstneriske ambisjonen. Det var ikke behov for å finansiere filmen via en eller flere co-produsenter utenlands, som ville kostet både reise-, bo- og diettkostnader, ikke minst co-produsent produksjonshonorar.

– For vår film, hadde vi allerede et sterkt, lokalt team forankret i produksjonen, og vi fikk jobbe effektivt, uten for mange logistikkhensyn eller krav til forbruk og kostnader. Ikke minst sparte vi miljøet. Denne produksjonsmodellen ga mer ro og konsentrasjon til å lage filmen, også for meg, forteller Mlodyszewski. 

Utenfor landegrensene for å hente penger

Hvorfor spille inn i et annet land når handlingen er lagt til Oslo? Vel, filmproduksjon er komplekst, og spesielt det å sikre tilstrekkelig midler til å realisere prosjektet.

– Ofte må du utenfor landegrensene for å hente penger for å få filmens finansiering til å gå opp. Med co-produksjon i et annet land kan du få god uttelling med kreative samarbeidspartnere som bidrar til å løfte filmen, og sikre at økonomien går rundt, sier hun. 

– Utfordringen er lave budsjetter, der store deler av midlene vi sårt trenger til å realisere filmen, blir spist opp av co-produsentens honorarer, reise-, bo- og diettkostnader. Såkalt usynlige penger på lerretet. Det kan koste mer enn det smaker. Det er dessuten mange søknadsfrister å forholde seg til, som krever en fremdriftskabal. I tillegg har de ulike fondene forskjellige kriterier og krav som skal gå opp, forklarer produsenten. 

For «Europa» var det totalt 11 finansieringskilder, selv om totalbudsjettet for hele produksjonen kun var på 13 millioner kroner. Av det totale budsjettet fikk produksjonsteamet én million kroner i tilskudd av Oslo Filmfond.

Uten millionen og toppfinansiering fra Oslo Filmfond, ville valget mest sannsynlig falt på å ta flere deler av produksjonen ut av Norge og til et samarbeidende land for å få tilskudd fra andre filmfond. 

– Det ville krevd en mer kompleks produksjonsmodell, med kompromisser for de kreative ønskene – særlig for dette prosjektet. Jeg måtte brukt mer tid på å løse produksjonsmodellen og økonomien, enn å fokusere og få muligheten til å samarbeide tettere med regissøren og den kreative prosessen. 

Finansiering er en omfattende prosess

Finansiering er en lang og omfattende prosess. Det handler om å realisere prosjektet innenfor gitte rammer, lover og regelverk. 

– 13 millioner er ikke et stort budsjett, men for denne produksjonen føltes rammen ganske riktig. Vi har finansiert filmen fra da Brwa begynte å skrive i 2021. Da fikk vi bevilget utviklingsmidler fra Fond for lyd og bilde. Deretter fra talent-satsningen Filmskapere og Fritt Ord, og så fra Norsk Filminstitutt, sier Mlodyszewski.

Da manuset var på plass, startet arbeidet med å sikre finansieringen til selve produksjonen. 

– Da vi hadde grunnfinansieringen på plass, det vil si store deler av budsjettet, så var jeg ute etter å finne resterende midler. I det videre finansieringsarbeidet, var det positivt å ha en distributør på plass. Toppfinansiører ønsker gjerne pengene sine tilbake, og da er det fint å vise til at filmen har noen som tror filmen kan selge ute i markedet. Altså muligheten for å få pengene sine tilbake, eller en potensiell inntjening uten at det nødvendigvis alltid er et suksesskriteriet i seg selv.

Hun forteller at erfaringene med Oslo Filmfond i prosessen har vært veldig god. 

– Oslo Filmfond er en trygg og god partner. Jeg opplever at de er fleksible og løsningsorienterte. Det har vært mulig for meg å drøfte alternativer skulle det være elementer i oppsettet for finansieringen eller produksjonen som endrer seg. Så klart innenfor rammene til fondet. Det kommer godt med, for filmproduksjon er alt annet enn A4, sier hun. 

– Skildrer det å stå mellom to kulturer 

Nå er produksjonsteamet inne i klippeprosessen og det forventes at «Europa» vil være å se på norske kinoer høsten 2024. Kanskje også med ny tittel!

– Filmen handler om Akram som har vokst opp i Norge og som har kurdisk bakgrunn. Han lever et problemfritt liv i Oslo der han bor i et kollektiv og jobber som norsklærer. En dag dukker onkelen hans fra den kurdiske delen av Iran opp på døren. Han er på besøk og vil gjerne bli noen dager. Akram føler han må praktisere kurdisk gjestfrihet og tilbyr så klart sin seng. Dager blir til uker, og Akram begynner å fatte mistanke om at onkelen ikke bare er på ferie som han først har fortalt.

Filmen skildrer det å stå mellom to kulturer, og å leve opp til forventingene i familien, i samfunnet og på jobb. Samtidig lærer Akram sin etniske bakgrunn å kjenne bedre, og gjennom sin onkel innser han at friheten han har her i Norge kanskje ikke er en selvfølge. 

– Historien handler også om forskjellene mellom mennesker, og om å finne sin plass og være stolt av den du er og hvor du kommer fra. Samtidig visualiserer den både forventings-, generasjons- og kulturkræsj med varme, humor og glimt i øyet. 

– En historie som er viktig for oss 

Tilbakemeldingene så langt er at Mlodyszewski og Vahabpour er en duo med stort talent som utviser sterk fortellervilje og jobber godt sammen.

– Vi er begge oppvokst i Norge med flerkulturell bakgrunn og forteller en historie som er viktig for oss. Vi håper filmen kan relatere til mange. Filmen er for alle typer familier, unge og voksne. Vi tror filmen viser et eksempel på generasjonsutfordringer som vi i denne filmen presenterer med humor og glimt i øyet, samt et underliggende alvor. Vi håper også å gi flere et innblikk i hvordan det kan være å stå med en fot i to ulike kulturer, og de gaver og utfordringer som ligger i det, sier Mlodyszewski.

– Dette er ikke dette en tung film om flukt og krig, men en historie som tar menneskelige ulikheter i betraktning på en sjarmerende og underholdende måte.

Nå er det ferdigstillelse av filmen som står øverst på agendaen, før duoen kan legge en strategi for hvilke filmfestivaler som forhåpentligvis vil plukke den opp. 

– Vi ønsker oss selvfølgelig en festivalpremiere og gjerne også visning og deltakelse på flere festivaler. Det viktigste er at festivalen som tar den imot, vil ha glede av den og at publikum engasjere seg i den og at den passer inn. Jeg vil jobbe for at vår strategi inn mot publikum kan være mer enn festivaler og kinoer, og gleder meg til å fortsette dette arbeidet, avslutter hun.